Skripcione, pronunciacione et akcentuacione
Novadukte bli skriva fonetiskim et non usua
diakritiski or altri speciali signes (ke es, pro exemple, germani ß, francesi
ç, spani ñ or dani ø). Li mayoritate de li signes bli pronuncia quam in
germanum. Tamen er es observandum li folgenti literes et literokombinaciones:
c semper quam germani z [ts]:
pincete, carisme
ch quam in inglesum or spanum
(germani: tsch): koche, chisti
eu moga bli pronuncia quam un regulari diftonge e + u (ergo quam in li spanum, italianum, cheskum etc.) or quam eu in li francesum et nederlandesum (= germani ö); in nessuni kasu quam «oy»!
j quam inglesi j (germani: dsch): jente, kaje
j quam inglesi j (germani: dsch): jente, kaje
gn quam germani ng + n: magnete,
signe; al starte de un vokabule quam g + n: gnaga, gnate
h semper bli klarim pronuncia,
etiam befor un konsonante: hir, yahte
ng quam spani ng in tango: fingre, penge
ng quam spani ng in tango: fingre, penge
qu quam in italianum [kw]:
quida, eloquenti
r quam in russum or spanum,
ergo «rolati»: rida, parke
s «sharpi» s, quam germani ß [s]:
senda, liste; inter vokales «samfti» s quam francesi z [z]: amusanti,
musee
ss (solim inter vokales) quam
germani ß or francesi ç: essenciali, kissa
v quam inglesi or francesi v
(germani: w): virve, liva
w quam inglesi w: kewa, weste
x quam k + s: xeni, dextro; inter vokales moga bli pronuncia quam g+ d + «samfti» s: exemple
y quam inglesi or francesi y
(germani: j): yahte, purye
z quam «samfti» s [z]: zone,
grozni; inter vokales quam d + «samfti» s [dz]: plaze
Li akcentuacione (= toniki akcentu) del Novadukte
es regulari; ma er non es un soli sed pluri regules on to, in kontraste do
altri konstuktati lingues quam, pro exemple, Esperanto (semper li penlasti
silbe) or Volapük (semper li lasti silbe). In li folgenti exemples li
akcentuandi vokale es underliniati.
1) Li principali ex disi regules es shto se
akcentua li vokale befor li lasti konsonante: slusha, parla,
lande, heroe, boni, kustosi.
2) In kasu de li finali morfemes -ed, -m, -n et
-s tamquam li vokabulofinale -er li akcentuacione es po li vokale befor li
penlasti konsonante: slushad, parlad; statim, prossim,
li fuglem; men patren kontore; landes, heroes; inter,
semper.
3) Li akcentuacione es po li triti lasti silbe
if li vokabule fina per -id, -ik, -il, -im, -ul (+ vokale), -mine et -itu: stupidi,
timidi; matematike, musike; astronomiki, biologiki;
akceptabili, dificili; intimi, koldissimi; muskule, vehikule, popule; nomine, femine; spiritu,
exitu.
4) If li vokabule fina per -ee, se akcentua li
primi ex disi: musee, supee.
5) If li vokabule fina per un altri konsonante
quam ti ke bli menciona ku punktu 2, li akcentuacione es po li lasti silbe
(disi kasu es assay rari et okuri principalim in kazu de li infinitives -ar et -ir): alor, okey, shalom.
Keine Kommentare:
Kommentar veröffentlichen